Nok en rødmalt follower?

 

Valgkampen har gått sin velkjente gang med debatter, kinoreklamer og husbesøk. Valget er slutt og de rødgrønne har tatt seieren hjem og fått fire nye år i regjeringslokalet. Men ikke alt er ved det gamle, for første gang har de sosiale mediene blitt en viktig del av partienes, stortingskandidatenes og sympatisørenes valgkamp. Da valgdagsmålingene var klare og resultatene hadde begynt å fylle de to storskjermene i Folkets Hus trer Jens Stoltenberg opp på talestolen og trekker frem at Arbeiderpartiet er blitt kåret til det beste partiet på nett; applausen står i taket, spesielt fra AUF.

Og tenker du over det, tror jeg også du har sett en politiker, et parti eller en politisk ladet kommentar på de sosiale mediene. Om du leser denne kommentaren er sannsynligheten også ganske høy for at du er en av de 20 219 followersene til Jens Stoltenberg på Twitter. Og nettopp dette kan være noe av grunnen til at Arbeiderpartiet til slutt ble valgets vinner.

Noe av grunnen til at Arbeiderpartiet var valgkampens beste parti på nett var aktiviteten. Valgseieren de sanket på valgnatten føyde seg inn i rekken av om ikke rødgrønne-, så Arbeiderparti- seirene helt siden krigen. Så klart skyldes dette for det meste de politiske sakene, men kampanjene har også mye å si. På samme måten som husbesøk og stands mannssterke har gått og stått ute i all slags vær i valgkamper i tiår, har de sosiale mediene blitt tapetsert med rødt av engasjerte arbeiderpartifolk. De mange hendene har slått de overbetalte oppgulpene fra Siv og Ernas valgkampsekretærer på Twitter og Jens Stoltenberg fortsetter som statsminister.

Så da gjenstår det bare å se; med valgkampen slutt, om fortsatt Jonas, Jens og alle de andre vil fortsette å bruke de sosiale mediene. Om spørsmålene vil bli besvart. Om de sosiale mediene er noe mer for politikerne enn en valgkamp-gimmik.

Reklameanalyse

(Prosessmodellen)

Reklamen er en TV-reklame for Norsk tipping. Formålet med reklamen er å få mottakeren til å spille Lotto. Ut i fra kommunikasjonsmodellen, ser vi at Norsk tipping er avsenderen og budskapet er at det å vinne i Lotto kan føre til at livet ditt blir lagt enda mer i dine hender. Mottakerne er seerne som føler de kan få mer kontroll, samt andre seere som trenger en påminnelse for faktisk å spille Lotto.

Man er så vant til å få oppfordring om å spille Lotto og andre pengespill, derfor kan Lotto-budskapet på mange måter sies å være støy i seg selv. Alle vet man kan spille Lotto og vinne penger på det, at denne reklamen da setter fokus på kontroll i eget liv og en utfordring mot autoriteten gir en ny vinkling. I denne reklamefilmen er sykepleieren autoriteten og at den gamle damen bruker Lotto-seieren til å ta kontroll i eget liv ved å bli kvitt noe hun ikke liker og kan glede og hjelpe de andre med pengene sier at penger er viktig på mange plan. Man trenger ikke bare tenke på seg selv om man vinner; spill Lotto og hjelp andre.

Analyse

Reklamefilmen som skal analyseres er en reklame for Lotto. Filmen ble vist på TV. Denne videoen sier at man kan få gjort mye i livet med mer penger, derfor kan man si målgruppen er mennesker som føler de trenger mer penger for å ta mer styring over sitt eget liv.

Filmen viser livet på et gamlehjem, der er det en sykepleier som styrer aktivitetene og er svært autoritær i beboernes liv. Så ser man at mange både beboere og pleiere ser på Lotto-trekningen, personsøkeren til sykepleieren piper og hun går før det siste Lotto-tallet. I det hun går legger hun Lotto-kupongen i lommen. Når det siste tallet kommer og det blir oppgitt at det bare er en vinner. Da lyser det opp i ansiktet til den ene beboerne og man forstår det er denne gamle kvinnen som har vunnet. Det kommer en overgang og man ser vinneren kjøre rullestolen sin i en ganske mørk korridor, det er tydelig at det er sent. Hun kommer inn i et personalrom av noe slag og begynner å lete etter sykepleierfrakken til sykepleieren. Så tar hun hennes Lotto-kupong ut og legger vinnerkupongen i lommen. Så kommer en scene der en beboer spør en pleier om hvor pleieren med Lotto-kupongen har blitt av, vi får vite hun har flyttet. Beboerne smiler og ler. I bakgrunnen spilles “What a wonderful world”

(Tekstmodellen)

I begynnelsen av filmen virker stemningen spennt, bitter og kjedelig. Man blir fort oppmerksom på at dette er følge av en pleier ingen av beboerne liker. Mye på grunn av stemmen og bestemtheten til denne pleieren, hun virker også å ikke ta hensyn til beboernes ønsker. Når man da ser slutten på Lotto-sendingen og forstår at beboeren har vunnet, kan man nesten se på ansiktet hennes at hun har en plan for hvordan de skal brukes. Senere på kvelden bytter den nybakte Lotto-vinneren sin kupong med den tydelig ille pleieren så hun får premien. Stemningen på gamlehjemmet er klart bedre når hun blir borte etter pengepreemien hun vinner. Alle virker godt fornøyde. Dette viser at med Lotto kan man gjøre livet bedre både for seg selv og andre.

Det er ikke et nytt fenomen at man spiller på at man kan gjøre livet litt bedre for andre. Det gjør at man på en måte ikke er fult så selvopptatt fordi man ikke bare får gevinsten selv, andre tjener på at du spiller Lotto. Dette er en ny vri av den mer typiske formen for hjelp andre mentaliteten man ser blant annet hjelpeorganisasjoner bruker.

Det som skiller denne reklamen fra andre som vil ha deg til å benytte deg av produkter i samme bane er fokuset på at det blir bedre for andre. Å vinne penger er ikke bare bra for deg. Den sier også at penger kan brukes på annet enn en ny bil eller ferie. Med mer penger kan man få bedre livskvalitet. Dette setter også produktet i et godt lys. Jeg vil si den når frem til de den skal og når et bredt publikum. Alle vil ha det bedre selv, og ingenting er bedre enn at andre får det bedre samtidig.

to sider av samme sak

Prosessmodellen og tekstmodellen er svært forskjellige, der prosessmodellen har et stort fokus på kommunikasjonen og budskapet, ser tekstmodellen på det tekniske og oppbygningen av reklamen, den ser også litt dypere et bortgjemt budskap. Sånn sett vil tekstmodellen er lur dersom man ønsker å lage en reklamefilm selv, altså rent tekninsk og budskapsmessig. Prosessmodellen er bedre når man skal komme opp med ideer til ditt eget produkt.

Det er lov å skifte mening – selv for Michael Moore

Det er ikke veldig ofte man ser endringer av meninger blant kjente meningsytrere, enda sjeldnere gjør Michael Moore det samme. Filmskaperen Michael Moore har blitt kjent for  sitt sterke engasjement, sine sterke meninger og svart/hvit sammenlikninger. Derfor var det svært få som trodde hans kritikk av tildelingen av Nobels fredspris til Obama kom til å endre seg. Så når man besøker Michael Moores blogg dagen etter og ser innlegget ”Get Off Obama’s back …second thoughts from Michal Moore”, blir nok en og annen overraska. Det kanskje minst overraskende, er at det var kona som fikk han til å bytte standpunkt.

Og ja jeg vil anbefale alle å lese ”Get off Obama’s back”-innlegget før du leser videre her. Og når du nå har lest dette kan du videre lese det Michael Moore tenkte eller i alle fall skrev da han fikk vite at Obama fikk fredsprisen. Ikke alle er enige om at det er riktig å gi Obama prisen, men jeg tror jeg har mange bak meg når jeg sier at Moores radikale endring i standpunkt forteller oss at det er lov å tenke over ting en gang til. For da Moore sa: "What has he done to earn this prize?" den ene dagen og sitter med svaret; ”Ikke vet jeg han dreper jo uskyldige barn I Afganistan, hvor mye er det til fred?” og den neste dagen; ”Han har gitt folk håp, endt åtte år med galskap.”. Da sitter du igjen med at det er greit å skifte mening, det er greit å tenke seg om en gang til. Det er greit å stille mer enn et spørsmål å gjøre seg opp en mening ut fra hva du vekter tyngst og hvilke svar du sitter igjen med.