Tid for valg

For tredjeklasse på Frogn videregående skole er det snart på tide å velge hva de vil studere videre. Noen vil ta et år fri, noen vil på folkehøyskoler og andre ser alt seg selv som studenter ved en av alle de mange høyere utdanningsinstitusjonene i Norge. Det er imidlertid også mange som ennå ikke vet hva de vil gjøre fra høsten av.

På Frogn vgs. er det for tiden stor aktivitet på studieleder Britt Helles kontor, sist uke var det besøk fra ni av landets universiteter og høyskoler. Fredrik Leversund er glad for muligheten til å møte så mange, og ulike studiesteder på nært hold: - At vi får så mye studieveiledning nå er bra. Det er mer enn bra. Skulle likevel ønske det var mer informasjon om fagvalg i forhold til senere utdanningsvalg i første- og andreklasse.

Onsdag skal hele tredjeklasse til utdanningsmessen på Lillestrøm der de kan bli enda bedre kjent med mulighetene de har. For noen er dette en unik mulighet til å finne det som er rett for seg, for andre gjør det kanskje valget enda litt vanskeligere?

Ina Libak – Husk du er fantastisk

De siste syv fagdagene har mediefag gått med til idé, produksjon og premiere av portrettfim. Min gruppe fikk ideen om å lage en film om Ina tidlig, og selv om veien til et ferdig produkt ikke gikk som første fremdriftsplan kanskje skulle tilsi, ble resultatet bra. Jeg var fornøyd, Hans-Petter virket fornøyd og sist, men helt klart viktigst; Ina var godt fornøyd med den ferdige filmen.

Det som er så fint med portrettfilm er at alle blir unike. Du ser ikke en spenningskurve alla Hollywood, eller troverdighet alla Bollywood. Alle som blir portrettert  er unike, også Ina. Og det er nettopp det jeg mener er det mest unike ved vår film, Ina bærer filmen med trygget og hele sin væremåte. Man kan bruke musikk, klipperytme og efekter så mye du vil, vi ønsket å bruke Ina og hennes person som utgangspunkt for filmen.

Jeg benytter også muligheten på det enorme world wide web til å rose den fantastiske kulturelle skolesekken som nå også omfatter videregående takket være Trod Giske og regjeringens kulturløfte. Bidraget med regissør og midler fra fylkeskommunens pengesekk kom godt med. Skolens pengesekk burde derimot være åpen for noe bedre utstyr, både til opptak av lyd og bilde, og til etterarbeid.

Filmen kommer så snart den er på nett : )

Sommerens vakreste eventyr

Jens har vært der over tretti år på rad, altså Jens Stoltenberg. Jens og Thorvald, atså faren Thorvald Stoltenberg, har skrevet en bok om sine samtaler og gitt overskuddet til dette stedet. Denne gaven har gitt en del av dette stedet navnet Stoltenberget, man har også Kjærlighetsstien, rocketeltet og eget vaffelpresseri. Dette stedet samler hundrevis av ungdom hver sommer til karaoke, konserter og fotball. I år fikk dette stedet besøk av Lars Vaular, i år vant Akershus volleyturneringen, Oppland fotballturneringen og Hordaland kåringen mest miljøvennlige camp. Det høres kanskje ut som en festival, men i virkeligheten er det sommerens viktigste talestol, Utøya, AUFs sommerleir.

Denne politiske ungdomsbegivenheten samler medieoppslag i fleng, de største norske mediene var der. Den muligheten brukte AUF til å si nei til olje, til å rope på Kristin Halvorsen, juble for Thorvald, speed-date andre politiske ungdom, utfordre en etablert sannhet om frontfag og til å si nei til frihandel med Colombia, bare for å nevne noe av det dette enorme politiske verkstedet produserte av mediesaker på fem dager!

Noen happeninger er bedre talestoler enn andre, Utøya er både sommerens vakreste eventyr og Norges viktigste talestol.

Tanker fra Athen

I uke ti gikk turen min, og over tjue andres til Hellas, nærmere bestemt til Athen, økonomiske problemer og generalstreik. Denne generalstreiken med påfølgende demonstrasjoner og opprør ble dekket enormt på greske kanaler, men også på CNN, vår TV-kanal mot omverdenen. Gjennom nettaviser og googleing fant vi også ut at andre nyehtskanaler hadde et øye på situasjonen i Athen. Vinklingen var i stor grad rettet mot opprørene, noe som jeg mener blir feil med tanke på hvor mange som blir rammet av de økonomiske utfordringene hele landet står ovenfor. Der man gikk i gatene i områdene der protestene har vært tydligst, så de slitene bygningene og menneskene ble man svært oppmerksom på hvor tydelig utfordringene kom frem. Man så det samme man savnet i nyhetene.

Personvern og sånt

”The Truman show” er en film som presenterer Truman og hans liv, fra fødselen og i 10900 dager frem til vi kommer inn i showet og verden rundt. Men er det egentlig greit å følge et menneskes liv så tett? Vise det til hele verden? Uten at hovedpersonen selv vet det? 

Filmen ”The Truman show” handler om TV-serien ”The Truman show” som handler om Truman, det første barnet i verden som har blitt adoptert av et selskap. Adopsjonen hadde en spesiell hensikt; å bruke Truman som en live TV-serie, døgnet rundt! Vi får også se noen som følger filmen (en mann i et badekar, en full bar og en kvinne som tidligere var statist i serien og er imot serien).

I første scene får vi høre fra skaperen av serien og noen sv de viktigste skuespillerne, disse prater om hvordan serien er livet og at den er ekte bare litt kontrollert. Rett etterpå kommer vi inn i serien der Truman skal på jobb, som alltid. Han er gift, har en god jobb og dette er en helt vanlig morgen. Denne idyllen blir imidlertid raskt brutt da stadig flere hendelser får han til å fatte misstanke om at noe er galt. Truman vil bort, men er redd for vann og når han først prøver blir han effektivt stoppet av seriens skapere. Det hele eskalerer og Truman våger seg ut i seilbåt og bort fra byen han alltid har vært i.

Selv om filmen i dag er over ti år gammel er den dramaturgisk svært god, hvordan man får vite mer og mer om hvordan serien fungerer, hvordan vi blir presentert livet til Truman og hva som har skjedd tidligere i livet hans. Og ikke lenge etter begynner Trumans mistanker mot at noe er galt å vise seg. Han får en følelse om at alt dreier rundt han. Dette bringer tankene hans tilbake til en han møtte tidligere i serien og som han har lagd et bilde av gjennom å klippe og lime sammen ansiktsdeler fra kvinner i ukeblader. Stadig nye hendelser holder spenningen oppe helt til et av filmens to klimaks er der Truman prøver å dra. På dette tidspunktet har han begynt å få følelsen av at livet hans er regissert. Denne gangen kommer han seg imidlertid ikke bort og kommer tilbake til byen. Der har man en spenningstopp som ikke er nødvendig, men som gir oss som seere utspring for den spenningen disse hendelsene har bygd opp på en flott måte.

Det skjer veldig mye i filmen noe som under analysen gjorde det helt nødvendig å bruke et sammendrag for å holde hendelser fra hverandre og i rekkefølge. Det forteller også litt om hvor gjennomført filmen er med tanke på virkemidler som for eksempel kameraplasseringen som forteller oss at det er skjult kamera, og i forhold til hvordan filmen når to topper; den ene når han bestemmer seg for å dra, men ikke klarer det. Den andre når han drar for godt.

”The Truman show” er fra 1998, men også i dag er problemstillinga kanskje mer aktuell enn noen gang. Man kan nesten si det er en god film for å åpne folks øyne i forhold til personvern, noe som gjennom datalagringsdirektivet er høyaktuelt. For jeg vil si det etiske er det sentrale i filmen, som ”skaperen” av serien sier: ”vi godtar verden slik den blir presentert for oss”, er det etiske spørsmålet om man skal la noen leve i uvishet om sitt eget liv. Allikevel vil jeg se dette som en mer overordnet problemstilling som kan vinkles til bruk av overvåkningskameraer, privatlivets fred og så videre i filmens samtid og videre datalagring og så videre i nyere tid.

Bare på besøk

Det var en opplevelse å besøke VG og Aftenposten, se hvordan fokuset er forskjellig. Hvordan VG selv sa at målet deres er å være best på de største sakene. Er de beste sakene de største sakene? Er de viktigste sakene de største sakene? - Det syns ikke jeg. Nyhetene bør vise hva som skjer i verden; ikke hva som skjer med nordmenn, Obama og mer Obama. Skjønner hvorfor VG pratet om moderasjon og Aftenposten om presseetikk. Hvilke(n) avis(er) leser du?

Nok en rødmalt follower?

 

Valgkampen har gått sin velkjente gang med debatter, kinoreklamer og husbesøk. Valget er slutt og de rødgrønne har tatt seieren hjem og fått fire nye år i regjeringslokalet. Men ikke alt er ved det gamle, for første gang har de sosiale mediene blitt en viktig del av partienes, stortingskandidatenes og sympatisørenes valgkamp. Da valgdagsmålingene var klare og resultatene hadde begynt å fylle de to storskjermene i Folkets Hus trer Jens Stoltenberg opp på talestolen og trekker frem at Arbeiderpartiet er blitt kåret til det beste partiet på nett; applausen står i taket, spesielt fra AUF.

Og tenker du over det, tror jeg også du har sett en politiker, et parti eller en politisk ladet kommentar på de sosiale mediene. Om du leser denne kommentaren er sannsynligheten også ganske høy for at du er en av de 20 219 followersene til Jens Stoltenberg på Twitter. Og nettopp dette kan være noe av grunnen til at Arbeiderpartiet til slutt ble valgets vinner.

Noe av grunnen til at Arbeiderpartiet var valgkampens beste parti på nett var aktiviteten. Valgseieren de sanket på valgnatten føyde seg inn i rekken av om ikke rødgrønne-, så Arbeiderparti- seirene helt siden krigen. Så klart skyldes dette for det meste de politiske sakene, men kampanjene har også mye å si. På samme måten som husbesøk og stands mannssterke har gått og stått ute i all slags vær i valgkamper i tiår, har de sosiale mediene blitt tapetsert med rødt av engasjerte arbeiderpartifolk. De mange hendene har slått de overbetalte oppgulpene fra Siv og Ernas valgkampsekretærer på Twitter og Jens Stoltenberg fortsetter som statsminister.

Så da gjenstår det bare å se; med valgkampen slutt, om fortsatt Jonas, Jens og alle de andre vil fortsette å bruke de sosiale mediene. Om spørsmålene vil bli besvart. Om de sosiale mediene er noe mer for politikerne enn en valgkamp-gimmik.